Partiet Svart

Partiet Svart står beinhardt på din side som velger og borger av staten Norge.

Vi vil oss et land der folket styrer – ikke staten og kapitalen som idag. Folkeviljen må ikke bare respekteres, den må danne det selvsagte utgangspunkt for alt som skjer i Norge og alt Norge foretar seg utad på den internasjonale arena.

• Folket bestemmer! – Vi gir ikke bare råd til de styrende.
• Én mann – én stemme! – Vi forlanger lik representasjon.
• Norge kriger når folket vil krige! – Ikke når USA sier hopp.
• Sperregrensen må bort! – Vi betaler skatt og skal også høres.
• Overvåk staten! – Det er du som er herre, ikke staten.

Privatlivet, folkestyret og ytringsfriheten er ukrenkelig, likevel ser vi en stat som tar seg stadig større friheter overfor borgerne. En stat som har bygget opp et apparat for eksklusjon fra innflytelse, noe som førte til at 850.000 holdt seg hjemme ved valget i 2009, og at 145.000 stemmer ikke fikk noen som helst form for representasjon. Tilsammen utgjør denne drøye millionen hele 28 prosent av de stemmeberettigede i Norge. Til sammenligning stemte i underkant av 27 prosent på Arbeiderpartiet ved valget i 2009.

En ting er selve valgsystemet som er skreddersydd for å gavne de store partiene og avskrekke folk fra å stemme inn de representantene de har mest tro på. Om hver stemme talte like mye, ville Stortinget fra oktober 2009 ha bestått av 7 representanter fra Venstre, 2 representanter fra Rødt og 1 representant fra Pensjonistpartiet og De Grønne – i tillegg til de større partiene som valgsystemet er skreddersydd for. Og da har vi bare sett på hvordan stemmene faktisk fordelte seg – mens med lik representasjon allerede etablert i systemet på forhånd, ville langt flere mennesker ha stemt på de representantene som de faktisk hadde mest tro på.

Men en mye større sak er at staten ikke legger til rette for en ryddig og verdig politisk debatt i forkant av valgene. Den har ikke opprettet noen arena der meninger kan brytes og bånd knyttes mellom velger og representant – selv om dette burde være den minste ting å få til i våre dager og med våre digitale medier. I stedet har staten overlatt demokratiet og meningsdannelsen til de kommersielle massemediene – hvis egeninteresse selvsagt er salg og seere og sluttresultat, og overhode ikke at folket skal styre utviklingen i landet.

Staten har altså reist en parlamentsbygning – Stortinget – der valgte representanter for folket kan debattere og bestemme seg imellom etter at de er valgt inn, mens den livsviktige meningsdannelsen i forkant av valget er overlatt i de verst tenkelige hender – nemlig de kommersielle massemediene. Staten har overhode ikke anstrengt seg for å bygge opp et digitalt Allting for debatten som skal sikre et godt og fornuftig valg!

Vi krever at staten påtar seg dette ansvaret av respekt for folket og det hellige prinsipp at det er folket som skal styre. Mistanken vil inntil videre henge over en stat som virker mer oppsatt på å holde folkeviljen ute fra parlamentet og adskilt fra politikken.

Partiet Svart er et rent protestparti. Vi gir oss når folkestyret er innført og opprettet.

Kenneth sparker Stoltenberg

[Kilde]

Finn fem feil

NRK prøver å forklare oss velgere hvordan det henger sammen, dette med valg og velgere og mandater. Det er imidlertid en bratt bakke å gå i, og den reklamefinansierte lisenskanalen snubler gang på gang, så det går i knall og fall helt ned til dalbunnen.

Påstand 1: «Hvert fylke velger et fast antall mandater til Stortinget. Disse velges direkte av velgerne i det enkelte fylket.»

Kommentar: Du har velgere i de ulike fylkene, og ender opp med mandater fra samme fylke, men det blir likevel en overdrivelse å si at de velges direkte av velgerne. For mellom velgerne og mandatene kommer valgordningene. Disse er utformet nettopp for å hindre et direkte valg av mandater. Mer om det nedenfor.

Påstand 2: «De folkerike fylkene har flest mandater, men færre velgere bak hvert mandat.»

Kommentar: Dette er blank løgn fra Laila Ø. Bakken. De folkerike fylkene har færrest mandater per velger, og flest stemmer bak hvert enkelt mandat. I Oslo måtte du fx i år samle 2,65 ganger flere stemmer enn i Finnmark for å sende et mandat på Tinget.

Påstand 3: «Ordningen med utjevningsmandat skal sikre at den totale sammensetningen av Stortinget blir mest mulig lik oppslutningen av hvert enkelt parti i hele landet.»

Kommentar: Ny løgn fra Laila. Alle de norske valgordningene går ut på å stjele mandater fra de minste partiene og gi dem til de største og sterkeste. Utjevningsmandat-ordningen er intet unntak. Og det er ikke bare en påstand, det kan faktisk bevises. Eller i det minste kan Lailas påstand om hva ordningen med utjevningsmandat skal sikre, falsifiseres.

I Oslo med byens 17 mandater, ble det faktisk slik at Rødt, med sine 12.917 stemmer, var kommet inn på det 17. og siste mandatet, om det ikke var for at nettopp dette sistemandatet fjernes i hvert eneste fylke for å tjene som utjevningsmandat. Med 1,3% nasjonalt skulle Rødt hatt 2 mandater for at den totale sammensetningen av Stortinget skulle blitt «mest mulig lik oppslutningen av hvert enkelt parti i hele landet». Men i Oslo måtte 12.917 Rødt-stemmer bukke og neie pent for KrFs 8.786.

Kort fortalt måtte valgloven slått fast at førstemandatet i fylket skulle brukes til utjevning, dersom målet var at mandatene skulle fordele seg i tråd med oppslutningen.

Påstand 4: «Selv om det viktigste med utjevningsmandater, er å styrke den partipolitiske proporsjonaliteten, er også hensikten at partiene får utjevningsmandater i fylker der de står relativt sterkt.»

Kommentar: En dobbel feil, eller dobbel løgn, igjen om vi ser på utslaget i Oslo i år. KrF som fikk utjevningsmandatet her, fikk det med knappe 2,7% av stemmene og som parti nummer 7 fra toppen. Og formålet med utjevningsmandater er da heller ikke – som vi har vist ovenfor – å «styrke den partipolitiske proporsjonaliteten». Snarere tvert imot.

Påstand 5: «Fordi det bare er ett utjevningsmandat per fylke, kan man risikere at mandatet er tatt av et annet parti, og man må derfor gå lenger ned på listen av restbrøker, inntil alle utjevningsmandatene er fordelt.»

Kommentar: Hvis Laila i det hele tatt forsto den setningen der selv, så skrev hun den nok bare for at du skulle tenke Hva faen; og følgelig gi faen. Jeg kan i alle fall på ingen måte tenke meg at det er noe annet enn feil og vranglære.

Oppsummering: Ikke så rent lite nedslående at en fullstendig valgnovise kan plukke fra hverandre NRKs presumptivt pedagogiske og kvalitetssjekkede valginformasjonstjeneste så enkelt, så kjapt og med så mange hender bundet bakpå ryggen. But then again: Hvis det er så vanskelig å forstå for det vi må anta er ekspertene hos en gigantkanal som NRK, er det i alle fall på tide å kaste hele den pillråtne valgordningen på skraphaugen. Eventuelt i komposthaugen.